Kunsthåndverk i verdenstoppen

For nettopp å vise storslåtte arbeider fra den gode tiden, fikk ​​Lars N. Nygård Orientalske Tepper i fjor den store tilliten av Tone Sinding Steinsvik og Sverre Følstad til å gjøre vår 50-års jubileumsutstilling med 200 knyttede og vevde tepper av nomadefolket Baluch i tømmerlåven på Nyfossum, Blaafarveværket. Vi satte Norge på det internasjonale teppekartet, fikk besøkende fra mange land og solgte vår bok/katalog til 16 land.

Hvorfor?

Fordi noen må fortsette å fortelle historien slik at vår generasjon ender med mer informasjon enn de før oss! Og vi er på god vei! I år har vi igjen fått den samme tilliten og viser nesten 100 Kelim- og andre orientalske veveteknikker samme sted, åpent til 22.9.

Historien‍

På 1500-tallet fikk Shah Abbas av Persia knyttet tepper som gaver til utenlandske fyrster. I en gjenfrosset kongegrav i Altaifjellene i Sibir fant de et fantastisk teppe blant annet gravgods, datert til omkring 400 f. Kr. Teppet er knyttet og er nå utstilt i Eremitasjen i St. Petersburg. Det måler 200 x 180 cm og har 420.000 knuter per kvm.

Det er knapt forståelig, for selv i dag finner vi vanligvis tepper med en slik knutetetthet for det meste fra knytterier i byene, altså fremstilt på oppreiste vevstoler i opplyste rom. Sjelden får vi tepper med sånne spesifikasjoner fra vevstoler i landsbyer eller fra de nomadiske folkene. Hva betyr dette? Pazyrykteppet har som kunsthåndverk ikke plutselig oppstått - forhistorien må være lang for at utviklingen kom opp på dette nivået.

Nedgang

Altså har utviklingen av det orientalske kunsthåndverket utviklet seg gjennom tusener av år og nådd et toppunkt. Det vil si, det har gått både frem og tilbake. Men om vi skal vise et bilde fra vår tid, ser det verre ut enn man skulle tro.Teppemarkedet har hatt en rivende aktivitet, mest synlig fra 60-tallet og frem til i dag, hvor store aktører har forledet markedet til å tro at de kjøper tepper valgt ut fra toppen til priser på bunnen. Selvfølgelig er det ikke slik, det er ikke sant og har aldri vært det. Det faktiske forholdet er at siden 1860-tallet, hvor basisen for de syntetiske fargene ble fremstilt, ble starten på nedturen av det gamle kunsthåndverket. Det dør ut i vår tid.

Ett av de utstillings- og bokprosjektene ​​vi arbeider med for tiden, har denne utviklingen, eller snarere «avviklingen» som tema. Arbeidstittelen er «Carpets - the last generation». «Last» kan hende blir byttet ut med «Lost». Det gjelder selvsagt ikke bare vårt fagområde, men det rammer en rekke områder innen klassisk kunsthåndverk og håndverk overalt.

Den digitale tidsalderen får ta mye av skylden for dette. Når man ser hva som opptar unge mennesker i dag, så må man ikke være spåmann for å forstå at dette vil utvikle seg i feil retning i enda sterkere grad. Sammen med andre endringer i tiden opplever vi et gigantisk kulturtap.

Ikke bare her

I 1995 var jeg i Iran på innkjøpsreise med mine ferske agenter i Miri-familien. Deres teppetradisjoner går helt tilbake til 1820. Vi besøkte blant andre en nomadefamilie, riktignok nå fast bosatt, men dyreflokkene som beitet i fjellene var fremdeles deres fremste levebrød. Stammens navn er Kashguli Kuchik. Jeg spurte den gjestfrie høvdingen om fremtiden og dermed også hvordan hans sønn ville gjøre det når han en dag skulle ta over styringen av eiendommer og buskap. Svaret var ikke oppløftende; pappaen fortalte at gutten ville bo i en leilighet i Tehran og kjøre Mercedes!

Skjer ikke dette overalt?

‍
Ull

I mellomkrigstiden var det forhold i Persia (Iran fra 1935) som påvirket endelige vendinger for landsbyfolk som i uminnelige tider hadde knyttet tepper på vevstoler hjemme, først til eget bruk, senere for salg på de lokale markedene. Ullen deres ble bedre betalt på markedet på grunn av kvaliteten og stigende etterspørsel, slik at de selv ikke hadde råd til å bruke den! Det førte til at med det overskuddet de fikk av å selge ullen, kjøpte de selv billigere ull i bazarene, som de brukte til egen teppeproduksjon. Dette var et vendepunkt som naturligvis var helt sentral i den utviklingen som gikk i feil retning.

En kjent forfatter skrev i 1978 at det var nesten slutt på veving og knytting blant nomadene. Og etter det har det ikke gått noen annen vei.

__

Teksten er skrevet av ekspert Lars Nygård og gir uttrykk for skribentens personlige meninger. Nygård er innehaver av firmaet ​​Lars N Nygård Orientalske Tepper som holder til på Stabekk.

‍