Lars Nygård er ekspert på orientalske tepper hos Verdisatt. Han har 50 års erfaring med tepper og har de siste 20 årene taksert for både det private og offentlige, deriblant Blomqvist og De kongelige samlinger. Nygård er medlem i CINOA (International Confederation of Art and Antique Dealers’ Associations) og NKAF (Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening), og er tidligere formann i foreningen.
1. Hvilke endringer har du sett i markedet for orientalske tepper, spesielt med tanke på trender og etterspørsel, i løpet av de siste 10 årene?
Det har vært enorme endringer på teppemarkedet de siste 10 årene. Netthandel har blitt et stort marked. Jeg sammenligner det med fiskernes nett, for kundene blir fanget ganske lett i et marked hvor det i stigende grad har blitt krevende å være kunde. Kundene er uten kunnskap på dette området også, og selv voksne kunder innrømmer at de har kjøpt både ett og to tepper på «nettet», og vi ser at mye av det som presenteres der ikke kan selges i butikk - mye dårlig og mye dyrt. Resultatet blir ikke bra, omtrent som ved turisthandel, hvor vi ennå har til gode å se at kvalitet er riktig i forhold til prisen.
Etterspørselen her hjemme har endret seg. Etter at vi solgte grå tepper til grå hjem i 20 år, har det igjen blitt spørsmål etter farger. Riktignok ikke slike farger det er på de Persiske teppene som har blitt flyttet til loft eller kjellere. Min konklusjon er at alle epoker har sine tepper, men fortsatt er ensfargede- eller tepper med myke farger og kontraster etterspurt. De klassiske teppene taper stort. Det som skjer internasjonalt er at de massive mengdene med billige Persiske tepper taper mest, mens eldre tepper av god kvalitet har nå en stigende tendens. Jeg møter dette hjemme hos kunder under taksering og er helt åpen om dette forholdet, som de fleste har fått med seg. I fjor takserte jeg rett under 1000 tepper for familieskifter og auksjonshusene. Her hjemme har vi (nesten) sett slutten på de latterlig "opphørs-" og "rabattsalgene", og det er i etterkant av disse at jeg fungerer best for auksjonshusene, nemlig for å demme opp for de kunstindustrielle mengdene og skille ut det som er kunsthåndverk.
2.Hvordan har digitalisering og teknologi påvirket måten du utfører takseringer på?
I og med at mye av de teppene jeg takserer ikke er så gamle, blir det mye "standard" og gjengangere. Enkelte ganger, når det gjelder gamle tepper, fra 1940, eller eldre, må de saumfares for å se etter bruksspor, møllskader, flekker og skader etter hunder, fargerenning, restaureringer og så videre.
3. Kan du dele en historie om den mest overraskende eller unike oppdagelsen du har gjort under dine takseringer?
Jeg er edsvoren sakkyndig et sted i Norge, og der fant jeg et teppe på et lager, som eierne ikke visste noe om. Teppet var knyttet i Nain, Iran, og var en gave fra Shahen av Iran under statsbesøket i 1961. Det ble identifisert av at Shahkronen var knyttet inn som et symbol på toppen av teppet. Det ble senere vist under en jubileumsutstilling av statlige gaver.
4. Samler du på noe selv?
Jeg samler på norske antikviteter og orientalske tepper, knyttede og vevd kunsthåndverk. En artikkel om meg som samler ble publisert i boka "Samlerglede" av Kari Nestaas, Hegnar Media, 2003. Forøvrig stilte jeg ut 200 tepper og vevnader i låven på Nyfossum-Blaafarveværket til mitt 50-års jubileum i fjor. Temaet var "Baluch" og jeg lagde en bok om temaet på 483 sider sammen med en norsk samler, Jan Eskeland. Vi fikk besøk og oppmerksomhet fra hele verden, presseomtaler i Kapital, i USA, Tyskland, ulike nettsider. Jeg har siden hatt foredrag om samlingen i København og Stockholm for samlere. I Stockholm ble jeg intervjuet av et tv-stasjon for utflyttede Baluchfolk, som er 160.000 i Sverige. Det var spesielt.
5. Hva er dine viktigste råd til nye samlere når det gjelder å investere i tepper? Er det spesifikke kriterier eller tegn på kvalitet de bør se etter?
Det aller meste på markedet er ikke for samlere. Man må informere seg nasjonalt og internasjonalt, snakke med fagfolk, se utstillinger og auksjoner, gå på museer. Det er kun gamle tepper som er samleobjekter, og skillet er selvsagt kunsthåndverk mot kunstindustriell produksjon. De gamle har materialer, ull fra egne dyr, noen ganger hjemmeavlet bomull, som blir vasket, kardet, spunnet, farget og knyttet eller vevet. Nomade- og landsbyarbeider ble aldri produsert etter nedtegnede mønstre, kun etter tradisjoner som ble båret gjennom kvinnene i stammene.
