På Bogstad gård i Sørkedalen finner vi en av Norges best bevarte kunstsamlinger. Samlingen er rik på malerier, skulpturer og dekorative kunstgjenstander, der særlig et kunstverk reflekterer Bogstads prominente eierhistorie. I denne teksten tar vi en nærmere titt på familieportrettet av Norges første statsminister Peder Anker.
Bogstad gård er en av Norges mest betydningsfulle herregårder, og har spilt en sentral rolle i Norges økonomiske, politiske og kulturelle utvikling gjennom århundrene, der særlig kunstsamlingen har gjort gården til en destinasjon for kunstinteresserte helt siden 1700-tallet - mye takket være Peder Anker.
Kunstsamleren Peder Anker
Peder Anker (1749-1824) var en fremtredende norsk adelsmann, godseier og politiker. Han ble født i Christiania (nå Oslo) og tilhørte en velstående familie med dype røtter i det norske samfunnslivet. Politisk spilte Anker en viktig rolle i overgangen til norsk selvstendighet, og var en av de ledende skikkelsene på Eidsvoll i 1814, hvor han støttet Norges grunnlov og var en av medunderskriverne. Etter unionsoppløsningen med Danmark ble Anker Norges første statsminister med base i Stockholm, en stilling han hadde fra 1814 til 1822.
Anker var ikke bare opptatt av politikk. Som en mann av opplysningstiden interesserte han seg for filosofi, botanikk, kunst og kultur, og dro i likhet med kjente skikkelser som Goethe på dannelsesreiser rundt i Europa. Da Anker kjøpte Bogstad gård av enken Mathia Leuch i 1772 og giftet seg med tidligere eier Morten Leuchs fosterdatter Anna Elisabeth Cold (1749-1803), ble gården ombygget og modernisert etter 1700-tallets europeiske trender. På tidspunktet Anker overtok gården, hadde Bogstad allerede blitt et viktig samlingssted for borgerskapet i Christiania, og den kulturelle eliten prydet seg med opplysningstidens tanker, europeisk mote og storslått kunst.
Den store kunstsamlingen som i dag kan sees på Bogstad, kan i all hovedsak krediteres til Peder Anker og det var, ifølge tradisjonen, på hans dannelsesreiser at mange av kunstinnkjøpene fant sted. Flere av hovedbyggets rom er fylt med malerier, skulpturer, papirverk og dekorative kunstgjenstander, der flere av dem viser europeiske motiver, mesterkopier og portretter. Blant de mest bemerkelsesverdige kunstverkene er portrettene av godsets eiere og prominente gjester, malt av noen av tidens mest anerkjente kunstnere. Et av disse portrettene er et familieportrett malt av den danske hoffmaleren Jens Juel.
Familieportrettet (1792) av Jens Juel
I hagestuen i hovedbygningen på Bogstad henger familieportrettet av Peder Anker, hans kone Anne Elisabeth og deres datter Karen malt av Jens Juel (1745-1808). Juel var en av periodens fremste portrettmalere og malte mange av datidens prominente figurer, noe som gjorde ham populær i de høyere sosiale lagene. Familieportrettet av Peder, Anne Elisabeth og Karen er fremstilt i stil etter datidens portrettmaleri, alle iført staselige antrekk. Av klesdraktene er det særlig Ankers uniform som er verdt å bemerke seg.
Uniformen Anker bærer i maleriet, vitner om hans rolle som generalveiintendant i perioden 1789 og 1800, perioden der veinettet mellom hans egne eiendommer og industrier ble modernisert, men også veien fra Christiania til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen, veien til Bergen over Valdres og flere andre viktige hovedfartsårer. Arbeidet ble ledet av Anker og brødrene Nicolai Frederik og Georg Anton Krogh, og den spesialsydde uniformen Anker bærer i familieportrettet gjenspeiler dette viktige og høyt ansette embetet.
Skissestadiet
I dag er en rekke av Juels verk utstilt i Nasjonalmuseet, og i museets samling finner vi flere forberedende skisser til familieportrettet av Peder, Anne Elisabeth og Karen. I to av de tre skissene i samlingen, ser vi hvordan Juel har tegnet opp ulike komposisjoner for portrettet. Skissene minner i stor grad om det endelige maleriet, men som vi kan se, er det særlig plasseringen av Karen som skiller seg fra hennes endelige fremstilling i maleriet.
I skissene er Karen opptegnet sittende mellom foreldrene, mens hun i maleriet står foran dem, med hånden rettet mot et papirverk som fremstiller Bogstad gård. Kanskje Juel her har forsøkt å få frem barnets natur - lekent og på tå, men samtidig behersket, eller at Karens gestikulering mot papirverket er en mer subtil måte for Anker å rette betrakterens oppmerksomhet mot hans store stolthet Bogstad, enn om han selv skulle pekt mot det. Det ville nok vært for skrytete.
Kilder:
Halvorsen, Jon Emil. Peder Anker - verdensborgeren på Bogstad, i “Da verden kom til Sørkedalen”, temahefte. Utgitt av Norsk Folkemuseum, 2024.
Fredheim, Arnt Normann. Kunstsamling på Peder Ankers tid, i “Da verden kom til Sørkedalen”, temahefte. Utgitt av Norsk Folkemuseum, 2024.
